Denne tirsdagen vier vi Litteratur på Blå til antikken. Den greske og romerske antikken er et litterært startpunkt for hele det europeiske kulturområdet, og har blitt lest og tolket om og om igjen helt fram til våre dager. I Norge har det imidlertid vært sparsomt med oversettelser av verk fra denne epoken. I et forsøk på å tette noen hull i kulturarven starter Gyldendal, i samarbeid med NTNU, i år en serie med nye oversettelser av antikk litteratur – fra Homer til Augustin. I løpet av de neste 20 årene skal det utgis kanskje så mange som 80 nye oversettelser. Først ut er den greske dikteren Hesiod, gjendiktet av Aslak Rostad. Prosjektleder for serien er Thea Selliaas Thorsen, som er førsteamanuensis i latin ved NTNU. Rostad og Selliaas Thorsen samtaler med Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

OBS: Arrangementet begynner 19.30.

Thea Selliaas Thorsen er fagansvarlig for Kanon-serien til Gyldendal. Hun er førsteamanuensis i latin ved NTNU, og har selv gjendiktet den romerske dikteren Ovid. Hun har gitt ut romanen Pia Fraus (2004) og essaysamlingen Kom ikke uten begjær (2011). I 2013 redigerte og bidro hun til The Cambridge Companion to Latin Love Elegy.

Aslak Rostad er oversetter. Han har gjendiktet tre verk av den greske dikteren Hesiod: Theogonien, Arbeid og dager, og Skjoldet. De utgis nå samlet som første bok i Gyldendals Kanon-serie.

Jon Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han underviser i antikkens litteratur. Han har utgitt flere bøker, blant annet Dikt fra antikken til vår tid. Vestens lyrikk gjennom 2700 år (2002 – sammen med Hans H. Skei). Og han er en av forfatterne av Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen (2007).

Om Theogonien. Arbeid og dager. Skjoldet (Gydendal 2014):  «Hesiod regnes som en av de første innen europeisk litteratur. Aslak Rostads gjendiktning gjør hans tekster tilgjengelige for nye lesere. [...] Rostad holder seg til originaltekstenes versemål. I tillegg til å oversette språket og tilrettelegge for samtidens lesere, har han altså måttet forholde seg til rytme og antall ord. Allikevel skaper han flyt og får frem også tekstens humor, som når musene introduserer seg selv i Theogonien: ‘Skamløse hyrder som blir i det fri og gir forrang til magen/ vi kan fortelle utallige løgner som framstår som sanne/ men vi kan også fortelle hva sannheten er, om vi ønsker.’» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Her er ei velskriven innleiing som ikkje føreset forkunnskapar, korte forklarande notar undervegs og til sist eit namneregister som òg gjev oss den rette uttalen av namna. Det filologiske grunnarbeidet er upåklageleg. (…) Rostad har fin flyt i versa, han har god kontakt med originalteksten, og han uttrykkjer seg klårt og forståeleg.» Gjert Vestrheim, Dag og Tid

Da Mark Smith i 1984 grunnla bevegelsen Slam-poesi (på norsk også kalt kamp-poesi), var fenomenet en reaksjon både på samtidslyrikkens manglende evne til å engasjere tilhøreren, og et forsøk på å bringe poesien tilbake til folket. Som kunstform ligger den et sted mellom rap, stand- up og klassisk litteratur, og det mest sentrale elementet er selve fremførelsen, som ofte kan virke spontan og improvisert. Siden den gang er kamp-poesien blitt nærmest stueren; det arrangeres stadig konkurranser, både internasjonalt og nasjonalt, og den er blitt en del av den «kulturelle skolesekken».

Denne kvelden setter vi av tid til å diskutere kamp-poesien, og spør om det fremdeles er noe å «slamme» for. Hva har sjangeren til felles med samtidslitteraturen, og finnes det en egen poetikk for disse improvisatorene?

Vi får besøk av slampoetene: Guro Sibeko, Evelyn Rasmussen Osazuwa og Fredrik Høyer. Ordstyrer er Ellisiv Lindkvist.

Guro Sibeko er forfatter, samfunnsdebattant og aktiv slampoet. Hun debuterte i 2009 med romanen Vingespenn. Siden har hun utgitt romanene Ctrl+Alt+Delete og Jeg kan oppløse mørket. Hun har også skrevet barnebøkene Blodmånenatta og Ildulven, i tillegg til biografien om faren sin, Krigerhjerte – min fars reise, som kom i fjor.

Evelyn Rasmussen Osazuwa er en norsk-nigeriansk skuespiller født og oppvokst i Oslo. Hun jobber freelance med teater og slam poesi og har erfaring fra scener som Den Norske Opera og Ballet, Folketeatret, Det Norske Teatret mfl. I 2013 var hun engasjert som skuespiller i ungdomsforestillingen Jeg Har Aldri og som regiassistent i Journey to Identity. I 2014 jobbet hun som danser og skuespiller i teaterkonserten Tribute to the Heroes. Hun er nå aktuell i barneforestillingen Blodmånenatta.

Fredrik Høyer er forfatter og slampoet. Han debuterte i høst med romanen Månehund & fatter’n på Aschehoug forlag.

Ellisiv Lindkvist er forfatter og dramatiker. Hun har skrevet en rekke skuespill, i 2007 debuterte hun med kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant. Hun har i tillegg skrevet romanene Tørst og Ditt røde hår, Unn. Lindkvist fikk Nordnorsk Forfatterlags fondsstipend i 2003. Hun har også jobbet som skribent i Klassekampen og som kulturredaktør i det feministiske tidsskriftet Fett

Billetter i salg fra onsdag 29. oktober kl. 09.00 via Billettservice.

Musikalsk er NIPSEY HUSSLE en av de fremste representantene for den nye skolen fra L.A, og selv om han til tider dropper humoristiske rim á la SNOOP DOGG, er flowen hans egentlig mer påvirket av de gode gamle ICE-T hooksa fra gamledager. Han samarbeidet med førstnevnte i den norske Ralph Myerz-singelen ‘Do the Damn Thing’.

Når NIPSEY slapp mixteipen CRENSHAW i fjor bestemte han seg for å hoppe av major-labelet EPIC og legge den ut i fysisk format til 100 dollar stykket, noe som resulterte i at JAY-Z kjøpte 100 eksemplarer. Da dette er restematrialet fra ‘Victory Lap’ tyder dette på en skive verdt å bemerke seg etter at Kendrick stjal mye av rampelyset det foregående året. Dette demper ikke akkurat forventningene våre til nyårets friskeste klubb-konsert.

Checc Me Out http://youtu.be/WX8FYSpf-Ck
Rose Clique http://youtu.be/RdynzruivVs
Hussle In The House http://youtu.be/JXOF8yXuS90

MELKEVEIEN (Hamar)
TREPANERINGSRITUALEN (S)
ERICK ELLECTRICK & HIS FANTASY GANG (Oshlo)
TOO MANY GIRLS [DJ-SET]
+ MANGE FLERE!

Med knotepunktstatus i ryggen, feirer denne festivalen utrolige 10 år i år og det går ikke upåaktet hen.
Vi er i full gang med bookingen av denne langkvelden og flere kremartister blir annonsert de nærmeste dagene.

Foreløpig har vi gleden av å presentere industri/noise Trepaneringsritualen fra Gøteborg, samt vår egen Nils Bech fra hælvete: Erick Ellectrick & His Fantasy Gang! Hva er vel en ekte festival uten et pop-alibi? Nei sant. Det sa vi også, så derfor har vi hentet inn ekspertise fra Hamar – selveste Melkeveien!

Det er ikke det eneste vi har på asjetten – for at det hele skal foregå noenlunde sømløst har vi hentet inn TOO MANY GIRLS som spiller plater hele natten gjennom.

Dette blir legendarisk! Får bare håpe at det blir noe kake attåt også.

Før filmstart kjører Juicy-gutta opp med 90’s New York Hip Hop, og presis kl. 22:30 trykker de play på den kritikerroste «Time Is Illmatic» som følger Nas tilbake til oppvektsten i Queensbridge i New York, gjennom innspillingen av albumet, usette intervjuer og konsertklipp, samt et innblikk i hvordan dette albumet endre alt for Nas og karrerien hans. Etter filmvisningen blir det Juicy i kjent og kjær stil med alt fra ny til gammel Rap, R&B og Soul med litt klubbmusikk på toppen.
NB! Fimvisningen starter presist kl 22:30!
 
 
Se “Time Is Illmatic” trailer her:
https://www.youtube.com/watch?v=_VNFCnS9c1E
 
 
Mer om Juicy:
http://www.clubjuicy.no/
http://soundcloud.com/clubjuicy
http://www.twitter.com/clubjuicy
http://www.facebook.com/clubjuicy

Shit, Tôg er over! Hvorfor det egentlig? Hvorfor slutter et band når de begynner å bli skikkelig bra, tighte, samspilte og begynner å få et bredt repertoar av gode låter? Og hva skjer nå? Derfor måtte vi i Brilliance spørre: Hvorfor avvikler dere Tôg, Lars Christian?

- Først og fremst for å begynne på nytt. Livet går videre for oss.

Slutt og kødd, her må det ligge noe juice bak!

- Det er litt flaut å si det, men dette har en selvisk (og sikkert for mange, dum) årsak. Det er forholdet jeg har til Tôg som prosjekt som ligger bak avviklingen. Jeg føler at jeg begynte prosjektet av feil grunner, og det ligger en god del i navnet, Tôg, og i tekstene jeg skrev til førstealbumet vårt, Drøm. Det begynte som en botsøvelse hvor jeg skulle fortelle verden hvor dustete jeg var. Nå er jeg ferdig med det. Ironisk nok fikk jeg heldigvis best respons på å beskrive livet sånn det kan være. Noe ekte. Så det prøvde vi med Feiring, og vi sitter igjen med at vi lagde noe vi involverte kan være stolte av i ettertid. Vi vurderte en stund om vi ikke skulle bare la det dø ut i stillhet, det er jo en del band som har hatt avskjedskonserter som sikkert har hatt større fangrupper enn oss og bedre grunner til å slutte. Men vi kom til slutt frem til at det ville blitt kjipt for de som har hatt et forhold til musikken vår og kommet på konsertene våre. Så når alt kom til alt veide det tyngst for oss.

Derfor vil vi nå gi en beskjed om at disse tre konsertene blir våre siste planlagte konserter som Tôg. Feiring blir vår siste plate sammen. Mulig vi gjør en eller to konserter om noe ekstraordinært kommer opp, men vi beveger oss videre nå.

Men er det alt? Skjer det ingenting mer med Tôg?

- Moroa er ikke helt over enda! Jeg begynner å fronte meg selv nå som produsent/artist, under navnet LC Olsen. I anledning ny begynnelse og siste konserter slipper vi et lass med nye Tôg remikser nå og et par nye videoer, som jeg håper vi får ut ila oktober og november. Vi gjorde den ene videoen i Haiti, det var gøy! Så det smeller litt før konsertene våre nå. Morten driver med forskjellige jazzband, Paul driver med lærerjobb på fulltid, Thomas Gallatin trommer for alle som nevnes kan i popverdenen og Thomas Engebretsen tar master og frilanser som musiker. Vi kommer fremdeles til å spille sammen på utgivelser tror jeg, og kanskje jeg starter et nytt band på sikt. Jeg jobber sammen med Christabelle for tiden og lager masse ny musikk med henne. Blir nok noe konkret utgivelse der ganske snart. Jeg har en 12″ som skal ut på Full Pupp neste år en gang, og et par av remiksene til Tôg kommer også ut på vinyl. Det kommer også ut en CD fra Red Eye Transit med Feiring og alle remiksene våre på i digipak.

Etter konserten blir det Klubb Paradis hvor Lars Christian Olsen og Kimichi djer.

https://soundcloud.com/t-og/t-g-mikstape
https://soundcloud.com/nattogdag/natt-dag-miks-og-mas-03-kimichi

Siste konserter:

6. November Blå, Oslo

15. November Kvarteret, Bergen

22. November Brukbar/Blæst Trondheim

Siden det hele begynte som en spøk en onsdag tilbake i 2011 har klubben vokst seg til å fylle Fisk til bristepunktet en onsdag i måneden, til å selge ut Rockefeller på nasjonaldagen to år på rad for litt nasjonalblasfemisk hygge og å da altså fylle Blå til randen.

Musikalsk ligger man i landskapet sleezy R’n’B, skamløs hip-hop og den mest ostete pop denne siden av Tryvann. Alt selektert av Oslos fremste model-DJs Edvard Popper og Grind My Rones.

Seksuell er ikke nødvendigvis en veldig god ide, men det er en fryktelig morsom ide.

Og til info fra Edvard Popper:

Godeste Grind My Rones har bursdag denne dagen Nå har vi spilt “Birthday Sex” som den faste bursdagslåta i flere år, hadde jo vært kos om man fikk etterprøvd om det hjelper.

NB! FLYTTET TIL INGENSTEDS! (rett over “gata” fra Blå)

 «[S]om ei mor alltid vinn over si dotter, vinn vinteren over våren med desse enkle orda: Eg var her fyrst.»  (Fra Siss og Unn av Inger Bråtveit.)

«Dette er det en mor er. En mytisk størrelse. En teoretisk idé. En omsorgsperson. En samfunnsøkonomisk pådriver. En edderkopp. Et jeg.»  («Hvor blir det av mor i Janne S. Drangsholt i Aftenposten 3.3.2012)

Den 28. oktober inviterer Litteratur på Blå til samtale om mødre i litteraturen, med særlig fokus på mor-datter-forhold. Vi får besøk av tre eminente forfattere som på alle, på hver sin måte, har skildret mødre og døtre i sine bøker: Cecilie Enger (Mors gaver), Inger Bråtveit (Siss og Unn) og Cathrine Knudsen (Jeg kunne vært et menneske). Vi ønsker å undersøke framstillinger av mødre i samtidslitteraturen, men også å åpne for en bredere diskusjon om rollen til og representasjonen av mødre i litteraturhistorien. Hva er en mor? Hvem er hun? Hva er våre forventninger til henne? Hvilken funksjon har hun, som karakter i en roman, som mytisk størrelse, som psykologisk, kulturell og litterær arketype?

Men også: Hvem er datteren? I Cathrine Knudsens roman Jeg kunne vært et menneske er de viktigste karakterene kun introdusert som moren og datteren. Hva vil det si å være en datter? Hva er våre forventninger til mor-datter-forholdet, og hvilken funksjon har det i litterære og personlige narrativer?

Hvis man gjør et google-søk på «Mothers in literature» får man opp et titalls lister med forskjellige variasjoner over The best/worst mothers in literature. Særlig de dårlige er populære, med alt fra Medea og Lady Macbeth til Charlotte Haze (Lolita) og Daisy Buchanan (Den store Gatsby). Men er dette alt en mor kan være – god eller dårlig?

Vi ønsker et mer ambisiøst fokus for samtalen, der den litterære, litteraturhistoriske og kulturelle betydningen av mor-datter-skildringer får tre frem. Ved å fokusere på forholdet mor og datter i mellom håper vi å unngå de mest forslitte klisjeene og dikotomiene i den evinnelige diskusjonen om «morsrollen».

Hvor blir det av mor i litteraturen? Spurte litteraturviter Janne S. Drangsholt for to år siden. Vel, hun kommer til Blå den 28. oktober! Men der konfronteres hun med den andre, spøkelset av seg selv, dobbeltgjengeren, utfordreren, kjærlighetsobjekt og parasitt: Datteren.

INGER BRÅTVEIT er fødd i Bergen i 1978, vaks opp i Suldal og debuterte med romanen Munn mot ein frosen jord i 2001, som ho fekk Nynorsk Litteraturpris for i 2002. I denne samtalen er det særleg den sterke andreromanen hennar, Siss og Unn (2008), som vil vere sentral. Ho fekk Bjørnsonstipendet i 2009.

CECILIE ENGER, fødd i 1963, har skrive seks romanar etter debuten Nødvendigheten i 1994. Ho fekk sitt store gjennombrot med romanen Mors gaver som kom i fjor. For den fekk ho Bokhandlerprisen og vart nominert til Kritikerprisen. I den sjølvbiografiske boka skriv Enger slekta og landets historie gjennom gåvelistene som mor hennar skreiv gjennom heile livet.

CATHRINE KNUDSEN, fødd 1970 i Drammen, debuterte med romanen Mulighetene i 2005. Siden har hun utgitt romanene De langtidsboende (2008) og Jeg kunne vært et menneske (2011). I høst er hun aktuell med boka Manuell.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler?

Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.»

Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat.  Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk.

Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor.

AV OG OM ATHENA FARROKHZAD

Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/

Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071

Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad

Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/

Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1

Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/

Black Moon fra Brooklyn i New York består av Buckshot, 5Ft og DJ Evil Dee, og gruppen debuterte med singelen “Who Got Da Props?” i 1992, en låt som gikk fra å være et undergrunnsfenomen helt til Billboard Hot 100. På grunnlag at dette fikk trioen platekontrakt med Nervous Records og debutalbumet “Enta Da Stage” kom ut i slutten av 1993. Albumet inneholdt også klassikerne “How Many MC’s…”, “Buck Em Down” og ikke minst “I Got Cha Opin (Remix)” som også ble en Hot 100 hit. Album solgte over350,000 kopier i USA og er regnet som en vaskeekte undergrunns Hip Hop klassiker.

Etter debutalbumet ble gruppen oppløst og DJ Evil Dee fortsatte sin produksjonskarriere med Mr. Walt som Da Beatminerz, mens Buckshot startet opp sitt eget crew Boot Camp Clik bestående av Smif-N-Wessun, Heltah Skeltah og O.G.C.. Etter utgivelser fra Smif-N-Wessun (Dah Shinin’), Heltah Skeltah (Nocturnal) og O.G.C. (Da Storm) samlet Black Moon seg igjen på Buckshot sitt plateselskap Duck Down Records. I slutten av 1996 ga Nervous ut et samlealbum med Black Moon remikser og B-Sider med tittelen “Diggin’ in Dah Vaults” mot gruppens egen vilje. I 1999 kom derimot det ordentlig oppfølgeralbumet “War Zone” som blant annet inneholdt singlene “Two Turntables and a Mic” og “This is What it Sounds Like (Worldwind)”, samme år kom også solo debutalbumet til Buckshot “The BDI Thug” ut.

Etter å ha vært borte fra Hip Hop-scenen mellom 2000 og 2001 kom Black Moon tilbake i 2003 med albumet “Total Eclipse” hvor gruppen uten å vite om det brukte samme sample som Jay-Z sin “Public Service Announcement” på låten “Stay Real”. Et fjerdealbum ble aldri noe av da 5Ft havnet i fengsel 2004. Buckshot har de siste årene gitt ut tre album sammen med superprodusenten 9th Wonder (Chemistry, The Formula og The Solution), ett med KRS-One (Survival Skills) og senest i år; “Backpack Travels” sammen med P-Money. Boot Camp Clik har gitt ut fire album i tillegg til solo- og gruppekarrierene til medlemmene.

Med seg på scenen på “Enta Da Stage” Anniversary Tour har Black Moon det Tsjekkiske live bandet Champion Sound som blant annet tidligere også var bandet på Diamond D sin “Stunts Blunts & Hip Hop 20th Anniversary Tour”. Med andre ord er det duket for en begivenhetsrik konsert på Blå denne kvelden!


Black Moon på nett:
https://www.facebook.com/EntaDaStage
http://www.duckdown.com/website/black-moon
https://soundcloud.com/duckdown
https://www.youtube.com/user/duckdown
http://www.discogs.com/artist/14757-Black-Moon


Mer om Champion Sound:
https://www.facebook.com/championsoundliveband
http://www.championsound.cz/
https://www.youtube.com/user/ChampionSoundBand/