The Drop pres.: IKONIKA (Hyperdub/UK) & Center of the Universe (MetronomiconAudio)

Etter å ha huset kvelder med bl.a Onra, Goldpanda, Casiokids, Ben Butler & Mousepad og Offshore følger vi nå opp med to kvelder i løpet av sommermånedene. Først ut er 6. juli med London-baserte Ikonika og Oslo-baserte Center of the Universe (som egentlig later som om han er basert over alt på en gang).

I tillegg blir det DJ-sett med The Drop DJs som er Uraki Riddim (Alexander Horne, Fine Grains) og André Jazzmal (André Ishak, Sellout! Music).

IKONIKA (hyperdub, hum&buzz / UK)

- DJ Mag:  "If Bjork made dubstep instrumentals, this is what might come out"

- The Guardian:"Ikonika melds the genre’s juddering bass with Aphex Twin-style melodic mischief"

- NME: "Another extraordinary Hyperdub artist is Ikonika"

- Pitchfork: "A production style that seems to be approaching synth melodies in an original way

Hva skal man si? En fremragende produsent, en label sjef med øynene rettet mot fremtiden og definitivt en av de beste DJene innen fremadskuende klubbmusikk I disse dager.
Ikonikas musikk kombinerer melodisk synth, drivende trommer, melankolsk sub bass og uortodokse låtstrukturer. Både ektefølt og tungt.
Sporene hennes har høstet lovord og støtte fra folk som Kode9, Martyn og Mary Anne Hobbs (BBC Radio 1), Rob Da Bank, Benji B, Giles Peterson (BBC Radio 1) og Flying Lotus.
Hennes DJ-sett showcaser den stadig utviklende og muterende sounden av UK-undergrunnen, fra de ny og fresh dubstep og funky, til det klassiske fundamentet av house og garage.

CENTER OF THE UNIVERSE (Metronomicon Audio)

- Groove.no: “Center Of The Universe viser seg her og til stadighet som en av de mest uforutsigbare og festligste innslagene i undergrunnen i Oslo.”

- Dagbladet: “Denne duppedittelektronikaen som møter kassegitar som møter Midtøsten som møter småsnodig vokal, blokkfløyte og orgel kan egentlig utelukkende kan sammenliknes med seg selv.”

 Inspirert av folkemusikk og rytmiske utskeielser fra alle verdens hjørner ga Center of the Universe ut sin første plate i 2000. Bandet som riktignok ikke er et band, men snarere Jørgen Skjulstads soloprosjekt, kombinerer tung bass, skeive takter og diverse eksotiske elementer med en eksperimentell tilnærming i sine innspillingsmetoder.

Center of the Universe har vært aktiv i norsk undergrunn siden 1998 og har i tillegg til å delta i flere andre prosjekter funnet tid til å gi ut en hel rekke soloplater, deriblant en trilogi der temaet var tid og rom. Det er vanskelig å gi en klar definisjon av bandet musikalske inntrykk da dette har en tendens til å forandres fra utgivelse til utgivelse, men det ville ikke være feil å si at det melodiske hele tiden står sentralt. Det tilgjengelige gjøres obskurt, og noe som tilsynelatende begynner som en frisk popmelodi lokker deg inn i en verden der fire flate plutselig forvandles til ni ovale. Hos Center of the Universe er kontrastene store. Inget instrument er for etnisk, ingen bass for dyp. Center of the Universe har siden sin spede start alltid valgt største moststands vei og trasker videre i et landskap der solen skinner og vulkanene spruter om hverandre, og der det aldri er langt mellom mandolinklimpring og spøkelsesaktige lyder og der det regner gitarer, sitarer og tarer.