I krig og kjærlighet – antikken på norsk

Denne tirsdagen vier vi Litteratur på Blå til antikken. Den greske og romerske antikken er et litterært startpunkt for hele det europeiske kulturområdet, og har blitt lest og tolket om og om igjen helt fram til våre dager. I Norge har det imidlertid vært sparsomt med oversettelser av verk fra denne epoken. I et forsøk på å tette noen hull i kulturarven starter Gyldendal, i samarbeid med NTNU, i år en serie med nye oversettelser av antikk litteratur – fra Homer til Augustin. I løpet av de neste 20 årene skal det utgis kanskje så mange som 80 nye oversettelser. Først ut er den greske dikteren Hesiod, gjendiktet av Aslak Rostad. Prosjektleder for serien er Thea Selliaas Thorsen, som er førsteamanuensis i latin ved NTNU. Rostad og Selliaas Thorsen samtaler med Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

OBS: Arrangementet begynner 19.30.

Thea Selliaas Thorsen er fagansvarlig for Kanon-serien til Gyldendal. Hun er førsteamanuensis i latin ved NTNU, og har selv gjendiktet den romerske dikteren Ovid. Hun har gitt ut romanen Pia Fraus (2004) og essaysamlingen Kom ikke uten begjær (2011). I 2013 redigerte og bidro hun til The Cambridge Companion to Latin Love Elegy.

Aslak Rostad er oversetter. Han har gjendiktet tre verk av den greske dikteren Hesiod: Theogonien, Arbeid og dager, og Skjoldet. De utgis nå samlet som første bok i Gyldendals Kanon-serie.

Jon Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han underviser i antikkens litteratur. Han har utgitt flere bøker, blant annet Dikt fra antikken til vår tid. Vestens lyrikk gjennom 2700 år (2002 – sammen med Hans H. Skei). Og han er en av forfatterne av Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen (2007).

Om Theogonien. Arbeid og dager. Skjoldet (Gydendal 2014):  «Hesiod regnes som en av de første innen europeisk litteratur. Aslak Rostads gjendiktning gjør hans tekster tilgjengelige for nye lesere. [...] Rostad holder seg til originaltekstenes versemål. I tillegg til å oversette språket og tilrettelegge for samtidens lesere, har han altså måttet forholde seg til rytme og antall ord. Allikevel skaper han flyt og får frem også tekstens humor, som når musene introduserer seg selv i Theogonien: ‘Skamløse hyrder som blir i det fri og gir forrang til magen/ vi kan fortelle utallige løgner som framstår som sanne/ men vi kan også fortelle hva sannheten er, om vi ønsker.’» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Her er ei velskriven innleiing som ikkje føreset forkunnskapar, korte forklarande notar undervegs og til sist eit namneregister som òg gjev oss den rette uttalen av namna. Det filologiske grunnarbeidet er upåklageleg. (…) Rostad har fin flyt i versa, han har god kontakt med originalteksten, og han uttrykkjer seg klårt og forståeleg.» Gjert Vestrheim, Dag og Tid