Chelsea Wolfe (US) + Lucy Swann + Lust For Youth (S)

Istedenfor pakker den seg inn i et høstlig pledd av mennesklige erfaringer og triumfer. Stemmen hennes er forlokkende og intim og tekstene annerkjenner obskuriteter og de mer melankolske øyeblikkene i livet. Lokal og personlig stormannsgalskap. Ikke overraskende er det lett å trekke paraleller til musikere som Nick Cave og Selda Bagcan, filmskapere som Ingmar Bergman og John Waters - vi kan til og med unne oss et lite vink til Antony Hegarty - alle med en veldig dramatisk og filmatisk tilnærming til sitt virke.

Wolfes egen personlige vinkling til Noir-romantikken startet i en tidlig alder. Som 9-åring pleide hun å snike seg inn i faren sitt studio for å spille obscure versjoner av andres låter på et forskrudd keyboard. Men dette skjedde alldeles i stillhet og ble aldri fortalt til noen andre og tanken på å lage musikk som andre skulle ville høre streifet henne ikke før for noen år siden.

Men i 2009 kom åpenbaringen etter å ha tilbrakt 3 måneder med en performance-gruppe som regelrett bedrev en nomadisk turnèvirksomhet og satte opp forestillinger på all slags mulige steder. Gudene må vite hvor. Det er ikke relevant i sammenhengen heller, men en boble sprakk og vel hjemme spilte hun inn 2 album på rappen med materiale som til slutt endte opp som debutalbumet - nydelige The Grime & The Glow (Pendu Sound, 2010).

Etter suksessen hun opplevde med debutalbumet flyttet hun fra skauen og til den forgjettede storbyen Los Angeles og startet umiddelbart på arbeidet med oppfølgeren som ordrett faktisk klarte å følge opp forløperen, nemlig 2011s Ἀποκάλυψις (eller “Apokalypsis” for de uinnvidde). Albumet karret seg inn på solide plasseringer når en samlet presse skulle oppsummere musikkåret 2011.

På tampen av 2012 kom tredjeplata - Unknown Rooms - som er en samling med akustiske låter som ikke akkurat gikk upåaktet hen der hun tikket inn på flere lister over årets beste album.