Ingrid Olava

De har ikke kontroll, men det har ikke vertskapet heller. Kontroll er et tema som dukker opp flere steder på albumet. I ”The Passenger” er fortellerstemmen prisgitt sin egen forelskelse, lik en flypassasjerer som må stole blindt på kapteinen. I The Queen har dronningen orden på alt, men ikke på elskeren sin.Olava fikk de første ideene til tittelsporet mens hun var på tur i Toronto. Hun gikk inn i en musikkforretning og latet som om hun skulle kjøpe et av pianoene for å slik få spilt melodien for seg selv. I låten banker gjesten på hos en som allerede er opptatt, men som likevel åpner døra på gløtt. Ikke fordi det er det letteste, men fordi det kanskje er det man vil innerst inne: Å ta kontrollen for å kunne gi den til noen andre. Et lignende forhold har også utviklet seg mellom Olava og sangene hennes. Hun har i større grad invitert inn sine faste medmusikanter Erland Dahlen (trommer) og Jo Berger Myhre (bass) til å delta i utviklingen av låtene - ”Ingrid Olava” er i 2010 et band.

Resultatet av samarbeidet er låter der form og innhold stadig utfordrer hverandre på overraskende måter – ”The Guest” er en mørk plate hvor det kan sprudle av mollakkordene. Kontrastene er store også i lydbildet, som spenner fra sparsomt pianoakkompagnement i "Poster Child" til store,virvlende strykerboelger, som i førstesingelen "Warrior Song". Førstealbumet "Juliet's Wishes" skaffet Olava tre Spellemann-nominasjoner, som beste nykommer, for beste laat ("Back to Love") og Årets kvinnelige artist. I tillegg har Olava fatt stor oppmerksomhet for sine coverversjoner, både på konsert og plate. På "Juliet's Wishes" spilte hun Bob Dylans "It's Allright, Ma (I'm Only Bleeding)". Den norske coverlaaten som fikk mest oppmerksomhet i 2008 var Olavas versjon av Jokkes "Her kommer vinteren".

Opptaket, som er gjort for P3, er nå spilt av mer enn 450 000 ganger på YouTube. Olava kommer til å fortsette å tolke andres låtmateriale, men i denne omgang blir det bare på konserter. "The Guest" er for det meste spilt inn live i Malabar Studio i Oslo, med Frode Jacobsen og Alex Kloster Jenssen som produsenter. De har fanget intensiteten og spenningene i materialet, slik det fremføres av en låtskriver som siden debuten har rukket å bli en dreven konsertartist.