Japanese New Music Festival

TSUYAMA ATSUSHI solo

Tsuyama er kanskje best kjent som mannen med monsterbassen i Acid Mothers Temple, men han er også en røver på gitar og vokal. Etter årevis med nådeløs turnering har han opparbeidet seg musikalsk stil som sammensløyfer europeisk og asiatisk tradisjon og spillestil. Hans musikalse univers er som han selv kaller det ”fake traditional” der han gjør sine egne tolkinger med særegne tekster. Nylig har han utviklet et nytt konsept som han kaller for ”prog.rock > blues-ization plan” der han plukker progrock mesterverk fra hverandre og rekonstruerer låtene i bluesformat på stående fot.

---

KAWABATA MAKOTO solo

Kawabata Makoto er en god gammal traver når det kommer til fandenivoldsk førstemann-i-mål støyfuzz gitarist, også han fra Acid Mothers Temple. Men parallelt er han også en aktiv mann på verdens store drone-åker. Med et arsenal av fremgangsmåter og teknisk virtuoseri er det kanskje litt for begrensende å kalle han for “nok en droneartist”. Progressive droner? Uansett høres Kawabata ut som et helt orkester alene på scenen der han maner frem soniske, meditative lydtepper.

---

RUINS ALONE (Yoshida Tatsuya solo)

Yoshida er en av de mest innovative komponistene og trommisene i den japanske undergrunnen. Mannen er også pioneren bak den legendariske bass og trommeduoen Ruins som har gjestet BLÅ en gang tidligere. Alle hans låter er særs mystiske avanserte stukturer, sunget på et språk han har funnet på selv. Er visst enklest sånn. Det er høyenergisk driv over det hele. Tungt, kjapt, presist. Dette er en sprinter av en trommis som får andre til å fremstå som middelmådige kappgangutøvere. Mannen spiller for to, ikke bare på trommer med også bass. I hvert fall playback. Ruins, om enn alene, er tilbake!

---

ZUBI ZUVA X (Yoshida/Tsuyama/Kawabata)

Hva? En eksentrisk polyrytmisk a cappella gruppe? For å gjøre forvirring stor denne kvelden så gjør vi det slik. Spennvidden er stor; alt fra gregoriansk til etnisk til do-whop og hardcore vokalbruk. Alt for å gjøre noe helt annerledes enn hva man skulle tro var vanlig, kjedelig a cappella. Her velter vi sjangre. De totalt meningsløse tekstene og den desperate gestikuleringen kan få publikum til å gå fra latter i det enkle øyeblikket til å stå i ren beundring i det neste. Vokalkunst på sitt beste.

---

AKATEN (Tsuyama/Yoshida)

Siden oppstarten i 1995 har Akaten stått for uansvarlig bruk av musikk og dertil uansvarlig, usammenhengende bruk av diverse utstyr som kan lage lyd. Sakser, tannbørster, borrelåser, fotokamera og plastflasker – de tømmer rett og slett turnèkoffertene sine i ren desperasjon for etter noe som kan, potensielt sett, lage lyd. Akaten kan sies å være Kiwi sitt svar på Punk – spill musikk kjapt, trygt og billig. Hverdagslig opplegg.

---

ZOFFY (Tsuyama/Kawabata)

Improvisasjon står som vanlig sterkt for dette bandet som har holdt det gående siden 1998. En salig blanding av trubadur musikk fra europa og deres hengivenhet til rock der de maner frem obskure versjoner av klassiske rockelåter. Sært? Ja. Flott? Ja her også.

---

ACID MOTHERS TEMPLE SWR (Kawabata/Tsuyama/Yoshida)

Acid Mothers Temple er og blir legender. De har siden oppstarten opparbeidet seg et rykte som en av verdens aller beste og de drøyeste utøverne innen psykedelisk musikk. De har strødd rundt seg med utgivelser på (nesten) hvert eneste plateselskap som man kan finne. SWR er Acid Mothers Temple sin mest kontante besetning med Tsuyama og Kawabata fra den originale besetningen toppet med Yoshida fra Ruins. Ai Ai! Den overbevisende og ultimate freakout’en du kommer til å oppleve denne kvelden kommer til å legge alle andre psykedelia band langflate. Basta.