Sleigh Bells (us)

Opprinnelsen til Sleigh Bells er som dratt ut fra en helt ok, men samtidig deilig sjarmerende romantisk komedie. En 28 år gammel gutt som har leflet med hardcore i alle sine ungdomsår jobber som serviør på kveldene for å få det til å gå rundt som musiker. En dag kommer en 24 år gammel jente inn i restauranten han jobber på og setter seg ved et bord sammen med sin mor og skal nyte en bedre middag. På ett eller annet tidspunkt nevner han at han har et band og at han er på jakt etter en vokalist. Moren til jenta er som mødre flest kjapp på avtrekkeren og foreslår at datteren fint kan utfylle rollen. Awwww. A match made in heaven. Ihvertfall musikalsk. Du er herved servert en film på sølvfat, Harald Zwart!

Dette er faktisk historien til vokalist Alexis Krauss og rytmesnekker samt tidligere gitarist i Poison The Well, Derek Miller som utgjør Sleigh Bells. Hun maner frem yndige tekstlinjer og han hamrer ut rytmer fra trommemaskinen sin til den blør - en snodig med også en ufattelig bra kombo. Sleigh Bells er synonymt med rytmer, støy og ren energi.

Bandet kan lett nevnes i samme setning som M.I.A., tidlig Yeah Yeah Yeahs og de elskverdige norgesvennene i den kanadiske new-rave duoen Crystal Castles, med beats så drøye at de lager skrubbsår i øregangene samtidig som vokalen blåser på i dem etterpå. Med "Crown on the Ground" låta hentet fra albumet "Treats" er duoen på sitt aller beste. Skitne bass og syntlinjer som røsker opp store pop-melodier - dette er en av 2010s store anbefalinger og mest sannsynlig et album som kommer til å henge over deg i store deler av 2011.

Bandet har fått helt drøyt mye oppmerksomhet rundt om i USA og Europa, noe som eksploderte på CMJ i 2009 og som kulminerte i utgivelsen av albumet "Treats". Kjenn din besøkelsestid sier nå bare vi.