Hilde Marie Kjersem - slippfest

Hilde Marie er dessverre ikke en sånn. Hun er den forblåste krokusen som heller ikke denne gangen klarte å lage sin første P4-vennlige poplåt, som heller ikke denne gangen vet i hvilken avdeling av platesjappa albumet hennes skal arkiveres under, men som forsatt ikke selv er klar over hvilken fantastisk låtskriver og tekstforfatter hun er og hvordan hun klarer å påvirke folk rundt seg med låtene sine. Dette er anti-pop, men med en smartness og nerve som bør treffe de fleste mennesker med sjelslivet intakt, midt i mage- og/eller hjerteregionen.

Hilde Marie Kjersem er født i Ålesund i 1981, og har holdt på med musikk siden hun begynte å turnere med Rikskonsertene som 14-åring. Mye av musikken hennes har vært jazzbeslektet, men det begynner sakte men sikkert å viskes ut nå. Sjangersjonglørene Robert Wyatt , Kate Bush og Tom Waits må nok ta noe av æren for det...

Hilde Marie  solodebuterte med albumet ”A Killer For That Ache” (Rune Grammofon 2008). Fra før hade hun da gitt ut ”Red Shoes Diary” (Curling Legs 2004) med TUB Quartet og duoplate med Jon Eberson ”Twelve O’Clock Tales” (Curling Legs 2005), i tillegg til at hun synger på Jon Eberson Groups ”Comfort Call” (Shipwreckord 2010).

Hilde Marie Kjersem forlot i desember 2010 Rune Grammofon (frivillig, problemfritt og uten disputter) for å starte eget selskap og styre hele sjappa selv, og i mars får vi høre resultatet. ”Let’s Let Go” er et klassisk break-up-album, like utleverende som Marvin Gayes ”Here, My Dear”, like bitter som Bob Dylans ”Blood On The Tracks”, like sår som Jeff Buckleys ”Grace”, men samtidig like lettsindig som Joni Mitchells ”Court And Spark”. Hilde Marie har aldri fått noe mindre enn en 5’er på terningen, uansett tid og sted, og i fjor ble hun også belønnet med en 6’er på terningen, av Dagbladets Sigrid Hvidsten, for sin liveinnsats under by:larm, noe Sundmørsposten fulgte opp nå nylig etter en konsert med John Eberson Group.