Sivil Ulyd: Einar Stray, Eline Thorp og Dry The River (UK)

I starten var det sivilarbeidere både på, foran og bak scenen, men etter hvert så man seg nødt til å også invitere andre til å stå for førstnevnte preposisjon. Både nasjonale og internasjonale storheter har spilt her, og flere lovende band har gjort tidlige konserter på Sivil Ulyd. Noen har blitt mer kjente etterpå, andre ikke. Uansett har "Sivil Ulyd", ulikt "Bogus Blimp", etter hvert blitt synonymt med gode konsert-opplevelser i pasifismens og militærnektingens ånd.?

Sivil Ulyd var navnet på en samleplate utgitt av norske sivilarbeidere i 1997. Artister som Bogus Blimp og Butterfly Garden var med, skriver vi nå i 2011, og det var sikkert planen i 1997, at når vi skrev dette i 2011 så skulle "Bogus Blimp" og "Butterfly Garden" være bandnavn man nikket anerkjennende til. Sånn er det (dessverre?) ikke, men navnet "Sivil Ulyd" begynner isteden å klinge godt i ørene til både militærnektere og musikkelskere.

Eline Thorp

Eline Thorp fra Hammarøya i Nordland imponerte mange på årets by:larm, blant annet Hove og Slottsfjell, som hev seg rundt og fikk booka henne til sommerens festivaler. "Jeg synger, skriver, og spiller piano. Alt annet er vanskelig å forklare" skriver hun på nettsida si, og kanskje burde man prøve litt hardere å forklare når man har som oppgave å skrive om henne, men kanskje holder det med dette også. Noen ganger er det faktisk så enkelt.

Einar Stray

Det har knyttet seg store forventninger til denne alvorlige unge mannen fra Sandvika helt siden EP-en "Favours & Fields" fra 2008, som var en splitt med Moddi. Moddi og Einar har spilt i hverandres band i mange år, og kan godt sammenlignes. Begge lager følsomme stemninger ved hjelp av kompleks instrumentering, men Einar skiller seg ut blant annet ved å drive med til tider svært avansert komponering. Han innfridde for fullt med debut-albumet "Chiaroscuro" som ble hyllet av norske kritikere tidligere i år, og nå legger han snart verden for sine føtter.

Dry The River (UK)

Etter årets South By Southwest festival i Texas har gullstrupene i Dry The River nærmest drukna i platekontrakter og spillejobber. De omtales som del av den britiske folk-bølgen, og sammenlignes blant annet med Mumford & Sons. De rurale låtene framføres med en herlig innlevelse, og til tross for at de er engelske er det mange som påpeker at Dry The River har et slags americana-sound. Men så var jo veldig mange amerikanere en gang engelskmenn.