Chelsea Wolfe (US) + Carmen Villain + Toft

Istedenfor pakker den seg inn i et høstlig pledd av mennesklige erfaringer og triumfer. Stemmen hennes er forlokkende og intim og tekstene annerkjenner obskuriteter og de mer melankolske øyeblikkene i livet. Lokal og personlig stormannsgalskap. Ikke overraskende er det lett å trekke paraleller til musikere som Nick Cave og Selda Bagcan, filmskapere som Ingmar Bergman og John Waters - vi kan til og med unne oss et lite vink til Antony Hegarty - alle med en veldig dramatisk og filmatisk tilnærming til sitt virke.

Wolfes egen personlige vinkling til Noir-romantikken startet i en tidlig alder. Som 9-åring pleide hun å snike seg inn i faren sitt studio for å spille obscure versjoner av andres låter på et forskrudd keyboard. Men dette skjedde alldeles i stillhet og ble aldri fortalt til noen andre og tanken på å lage musikk som andre skulle ville høre streifet henne ikke før for noen år siden.

Men i 2009 kom åpenbaringen etter å ha tilbrakt 3 måneder med en performance-gruppe som regelrett bedrev en nomadisk turnèvirksomhet og satte opp forestillinger på all slags mulige steder. Gudene må vite hvor. Det er ikke relevant i sammenhengen heller, men en boble sprakk og vel hjemme spilte hun inn 2 album på rappen med materiale som til slutt endte opp som debutalbumet - nydelige The Grime & The Glow (Pendu Sound, 2010).

Etter suksessen hun opplevde med debutalbumet flyttet hun fra skauen og til den forgjettede storbyen Los Angeles og startet umiddelbart på arbeidet med oppfølgeren som ordrett faktisk klarte å følge opp forløperen, nemlig fjorårets Ἀποκάλυψις (eller “Apokalypsis” for de uinnvidde). Albumet karret seg inn på solide plasseringer når en samlet presse skulle oppsummere musikkåret 2011.

Selv om dette godstoget av en musiker allerede er i full gang med innspilling av sitt tredje album som kommer i løpet av 2012 har hun alikevel tid til massiv turnèring og den 27.april gjester hun og resten av bandet Blå. Vi kan ikke si annet enn at vi gleder oss noe helt enormt og at hun kanskje burde ta ut en ferieuke eller to snart. Men det skjer sikkert ikke med det første.

CARMEN VILLAIN
Etter en hvileløs tilværelse med mye reising som samtidig bygde opp en rastløs kreativitet, måtte Carmen bure seg selv inne for å få ordentlig utløp for musikken sin. I sin mørke lille hule har hun sittet og programert trommer, psykedeliske rytmer og spilt inn flere lag med skitne, slingrete gitarer. Det siste året har Carmen Villain begynt å nærme seg en manifestasjon av et debutalbum, produsert av studiotrollet Emil Nikolaisen (Serena-Maneesh).

Resultatet har blitt klaustrofobiske og melodiøse støykaskader som kaster seg rundt en grunnstamme av psykedelisk pop/rock. Trenger du referanser sier du? Hva med Sun City Girls sittende på panseret til Royal Trux samtidig som de hører på Bad Moon Rising av Sonic Youth altfor, altfor høyt.

TOFT
I over ti år har Sten Ove Toft herjet på den norske støyscenen som soloartist og med prosjekter som Ryfylke, Waffelpung, Faux Pas og nå de siste par årene med doom metal prosjektet ALTAAR. Med deltagelse på over 50 utgivelser og rundt 300 konserter bak seg har Toft den rutinen som trengs for å gi noen og enhver en av de drøyeste konsertopplevelsene de noensinne har opplevd. Velkommen til det soniske ytterpunkt.