Mora Di!

NB! FLYTTET TIL INGENSTEDS! (rett over "gata" fra Blå)

 «[S]om ei mor alltid vinn over si dotter, vinn vinteren over våren med desse enkle orda: Eg var her fyrst.»  (Fra Siss og Unn av Inger Bråtveit.)

«Dette er det en mor er. En mytisk størrelse. En teoretisk idé. En omsorgsperson. En samfunnsøkonomisk pådriver. En edderkopp. Et jeg.»  («Hvor blir det av mor i Janne S. Drangsholt i Aftenposten 3.3.2012)

Den 28. oktober inviterer Litteratur på Blå til samtale om mødre i litteraturen, med særlig fokus på mor-datter-forhold. Vi får besøk av tre eminente forfattere som på alle, på hver sin måte, har skildret mødre og døtre i sine bøker: Cecilie Enger (Mors gaver), Inger Bråtveit (Siss og Unn) og Cathrine Knudsen (Jeg kunne vært et menneske). Vi ønsker å undersøke framstillinger av mødre i samtidslitteraturen, men også å åpne for en bredere diskusjon om rollen til og representasjonen av mødre i litteraturhistorien. Hva er en mor? Hvem er hun? Hva er våre forventninger til henne? Hvilken funksjon har hun, som karakter i en roman, som mytisk størrelse, som psykologisk, kulturell og litterær arketype?

Men også: Hvem er datteren? I Cathrine Knudsens roman Jeg kunne vært et menneske er de viktigste karakterene kun introdusert som moren og datteren. Hva vil det si å være en datter? Hva er våre forventninger til mor-datter-forholdet, og hvilken funksjon har det i litterære og personlige narrativer?

Hvis man gjør et google-søk på «Mothers in literature» får man opp et titalls lister med forskjellige variasjoner over The best/worst mothers in literature. Særlig de dårlige er populære, med alt fra Medea og Lady Macbeth til Charlotte Haze (Lolita) og Daisy Buchanan (Den store Gatsby). Men er dette alt en mor kan være – god eller dårlig?

Vi ønsker et mer ambisiøst fokus for samtalen, der den litterære, litteraturhistoriske og kulturelle betydningen av mor-datter-skildringer får tre frem. Ved å fokusere på forholdet mor og datter i mellom håper vi å unngå de mest forslitte klisjeene og dikotomiene i den evinnelige diskusjonen om «morsrollen».

Hvor blir det av mor i litteraturen? Spurte litteraturviter Janne S. Drangsholt for to år siden. Vel, hun kommer til Blå den 28. oktober! Men der konfronteres hun med den andre, spøkelset av seg selv, dobbeltgjengeren, utfordreren, kjærlighetsobjekt og parasitt: Datteren.

INGER BRÅTVEIT er fødd i Bergen i 1978, vaks opp i Suldal og debuterte med romanen Munn mot ein frosen jord i 2001, som ho fekk Nynorsk Litteraturpris for i 2002. I denne samtalen er det særleg den sterke andreromanen hennar, Siss og Unn (2008), som vil vere sentral. Ho fekk Bjørnsonstipendet i 2009.

CECILIE ENGER, fødd i 1963, har skrive seks romanar etter debuten Nødvendigheten i 1994. Ho fekk sitt store gjennombrot med romanen Mors gaver som kom i fjor. For den fekk ho Bokhandlerprisen og vart nominert til Kritikerprisen. I den sjølvbiografiske boka skriv Enger slekta og landets historie gjennom gåvelistene som mor hennar skreiv gjennom heile livet.

CATHRINE KNUDSEN, fødd 1970 i Drammen, debuterte med romanen Mulighetene i 2005. Siden har hun utgitt romanene De langtidsboende (2008) og Jeg kunne vært et menneske (2011). I høst er hun aktuell med boka Manuell.