Beirut & Beyond

30. oktober vil følgende artister entre scenen på Blå:

Maryam Saleh. Denne unge egyptiske multikunstneren har mye å slekte på. Hun er datter av teatermannen Saleh Saad, som har gitt henne en både musikalsk og samfunnskritisk oppdragelse. Maryam har drevet med sang og teater siden hun var sju år gammel, og begynte tidlig å skrive musikk inspirert av både egyptiske protestsanger og europeisk psykedelia. 27-åringen har gjort seg bemerket i Egypt med sine moderniserte tolkninger av den legendariske protestsangeren Sheikh Imam (1918-1995), som gjennom siste halvdel av forrige århundre hadde enorm betydning for landets opposisjonelle. Maryam skriver også original musikk, og har gjort det bra i Egypts musikkmiljø via bandet Baraka, som viser tydelig inspirasjon fra Muse og eldre Pink Floyd. I tillegg driver hun med både teater og film – og et stensilert bilde av ansiktet hennes pryder mange graffitivegger i Kairo, med et blikk som utstråler trassig protest mot det bestående.

Maurice Louca er en av de mer ekstreme utøverne av egyptisk samtidsmusikk. Maurice er kjent for å dra sine eksperimentelle drodlerier et godt stykke lengre enn sine kolleger, og fascinerer med musikk som veksler mellom vakker ambient og mer innesluttet dronelyd. Han var allerede kjent fra bandet Bikya, men solodebuten Garraya (2009) var noe helt nytt, og ble fremført med et audiovisuelt show som fikk kritikere i inn- og utland til å juble. Selv hevder han å være inspirert av både arabisk folkemusikk, lyden av Kairos gater og moderne elektronika. Alle disse inspirasjonskildene kan høres tydelig, der de flyter rundt i et rikholdig og dynamisk lydbilde best beskrevet av det britiske musikktidsskriftet Bearded Magazine som ”et veritabelt økosystem”. Musikken til Maurice er tidvis krevende, men denne overraskende kombinasjonen av det intense og det fredfulle gjør de melodiøse partiene enda mer vakre og harmoniske.

Khyam Allami. Når du hører de mystiske, stillferdige tonene av Khyams úd – en arabisk lutt – er det nær sagt umulig å forestille seg at denne unge musikeren for under ti år siden var kjent som en av de mest hardtslående trommeslagerne i Londons hardcore- og metalmiljø. Khyam kom fra Damaskus til London som niåring i 1990, og forlot fiolinen til fordel for rockens bass og trommer. Lenge var han aktiv i band som Ursa og Art of Burning Water, før han forstod at hans musikalske talent trengte mer å bryne seg på. Fra 2004 har han reist i Midtøsten, studert úd med de store mesterne og spesialisert seg på dette tradisjonsrike instrumentet. Med årene har han lært at jo hardere og høyere du spiller, jo mindre lytter publikum. Han spiller ettertenksomt og reflektert, og treffer sine tilhørere enten det er på plate (debuten Resonance/Dissonance kom i 2011) eller live – på så ulike scener som på Supersonic-festivalen i Birmingham eller med BBC i Royal Albert Hall.

Tamer Abu Ghazaleh. Få musikere maner fram frustrasjonen og håpløsheten hos Midøstens ungdom som denne begavede palestineren. Samtidig er det få kulturpersoner som arbeider så hardt for å fremme en ny bølge av musikk og kulturliv som Tamer. Han har bodd i Egypt og studert musikk ved Edvard Said-konservatoriet i Ramallah. Han spiller flere instrumenter, komponerer musikk, jobber som produsent og har tatt del i en rekke musikalske prosjekt. I 2008 gav han ut sin egen debutplate, Mir’ah. Platen ble skrevet i en periode med mye uro i Palestina, og denne uroen merkes godt på de sju intense låtene, som veldig billedlig framstiller et vell av sterke følelser og rastløs energi ved hjelp av vokal og strengeinstrumenter. Tamer jobber nå med en plate nummer to, og tar aktivt del i det pan-arabiske musikkollektivet Alif Ensemble. Han administrer også Eka3, et nettverk av kreative sjeler som driver distribusjon, booking og markedsføring av alternativ musikk i den arabiske verden.

Far3i/El Rass/Munma. Dette er festivalens absolutt mest spennende samarbeid: Tre arabiske artister som hver for seg har solide fanbaser i undergrunnen, har gått sammen med en salig miks av protestmusikk, hip hop og elektronika. Far3i kommer fra Amman i Jordan, men har palestinske røtter og knytter seg sterkt til palestinernes sak. Han er perkusjonist og gitarist, synger og rapper, og har utmerket seg som en allsidig og engasjert musiker uten sjangerbinding. El Rass er fra Beirut, og leverer hardtslående rap som enkelte ganger er intens og ukomplisert, andre ganger melodiøs og full av overraskelser. Strengeinstrumentet baglama dukker av og til opp, ellers er musikken mer preget av elektroniske beats og samples. El Rass kaller seg en digital beduin som tar avstand fra nostalgi og nasjonalisme, men som søker fremover med dypt rotfeste i sin arabiske identitet. Munma er et pseudonym for Jawad Nawfal, en libanesisk artist som i tillegg til tidligere samarbeid med El Rass lager dypsindig og stemningsfull musikk. Med kollektivet Altered Ear har han gitt ut flere EP-er og album, og eksperimentert med både droneaktige uttrykk og tonsetting av poeten og aktivisten Mahjoub Omar (1932-2012). Nylig gav han ut platen No Apologies på det tyske selskapet Syrphe.